Nyromantikken, modernismen og det moderne prosjekt

I denne oppgaven skal jeg forklare om de viktigste trekkene fra nyromantikken og modernismen. Jeg skal også forklare forskjellene mellom ”det moderne prosjekt” og modernismen.

Den nyromantiske bevegelsen er et viktig kjennetegn ved 1890-årene. Noen diktere på denne tiden tok et oppgjør med den realistiske og naturalistiske skrivekunsten. Etter noen tiår med problemorientert diktning og samfunnskritikk ønsket forfatterne nå å skrive om det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle i menneskesinnet. Nyromantikken innebar også en fornying innen poesien, som under realismen og naturalismen hadde gjort lite av seg. Noen kjennetegn ved nyromantikken er:
- Interesse for mennesket
- Beskrivelse av ung kjærlighet og forelskelse
- Religiøse og mytiske spørsmål igjen interessante
- Dyrking av språket som appellerer til sanseinntrykket
- Natur- og gatebilder oppleves som sinnsstemninger
- Individualisme
[http://www.christopger.no/litteratur/nyromantikken.htm]

Fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag har vi fått kunst og litteratur som på en langt mer avslørende måte uttrykker hvordan det er å leve med moderniteten. Den modernistiske bevegelsen er svært mangfoldig og til dels motstridende. Kjennetegn ved modernismen er følgende:
- Sammenbrudd: tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse mister sin menig
- Dekadanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon
- Fragmentering: virkeligheten er flertydig og splittet; jeget går i oppløsning
- Eksperimentelle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåter
- Originalitet: nei til det gamle, ja til det nye

I begynnelsen av 1600-tallet skrev den britiske filosofen Francis Bacon at ”kunnskap er makt”. Denne påstanden har vært fundamentet i det som kalles det moderne prosjekt. Med det moderne prosjekt menes den samfunnsutviklingen og det tankesettet som har vært dominerende i Vesten de siste 400 årene. Disse tre ordene på f kjennetegner det moderne prosjekt:
- Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig
- Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres
- Fremskritt: troen på at historien og verden utvikler seg til det beste

Den modernistiske bevegelsen er svært mangfoldig og til dels motstridende. Kjennetegn ved modernismen er som tidligere sagt følgende:
- Sammenbrudd: tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse mister sin menig
- Dekadanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon
- Fragmentering: virkeligheten er flertydig og splittet; jeget går i oppløsning
- Eksperimentelle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåter
- Originalitet: nei til det gamle, ja til det nye

Modernismen henger nøye sammen med det moderne prosjekts historie. ”Det moderne prosjekt” eller moderniteten er bakgrunnen for de fremskrittene som har skjedd med verden de siste århundrene. Dette har ført til blodig teknologi, spalting av atomet og global klimakatastrofer. Modernismen handler om konsekvensene av disse fremskrittene. Kunstnerne og dikterne beskriver ikke så mye hvordan verden burde være, slik som det moderne prosjekt gjør, men heller hvordan den faktisk oppleves. I mange tilfeller står den modernistiske livsfølelsen i kontrast til modernitens fremskrittsoptimisme.

Kort oppsummert kan en si at det moderne prosjekt har en bunden, tradisjonell form. Den setter fokus på verdier eller samfunnsproblemer for å få til en bevisstgjøring eller utvikling. Litteraturen tar ofte et oppgjør med fordommer, autoriteter eller mangelen på frihet. Modernismen bryter ned de gamle rammene for innhold, språk og form. Den eksperimenterer med sjanger. Tekstene forsøker å si noe om hvordan det er å leve i det moderne samfunnet. Ofte en dyster stemning, men samtidig et forsøk på å begripe tilværelsen.

Kilder
[http://www.christopher.no/litteratur/nyromantikken.htm] [Lesetid: 23.05.09 kl. 14:40]

Jomisko, Anne Lise (m.fl) 2008: Spenn. Norsk for studieforberedende utdanningsprogram Vg3. Cappelen Damm. Utgave 1. Oslo.

Forteljing av Knut K. Homme

Forteljing av Knut K. Homme

I denne oppgaven har jeg oversatt de tre første avsnittene av ”Forteljing av Knut K. Homme”.

”Maten er ikke så viktig hvis man blir mett og har nok av den, men når man først er sulten og ikke har matbiten, da er det viktigste i verden for oss. Nå for tiden, når vi går i butikken og finner frem maten i stappfulle hyller, og tenker vel de fleste mindre på hvem som skaffer maten, hva som kreves av arbeid og deres innsatsfaktor.

Men vi skal ikke så langt tilbake i tiden før en hver måtte skaffe sin egen mat selv, i hvert fall på bygda. Da var høsten avgjørende for den lange vinteren. Hverdagsmaten bestod av flatbrød og grøt, grøt og flatbrød. Men til jul måtte de ha noe flott, noe spesielt. Da dro mange til sjøs etter julefisk, dersom fisken ikke hadde vært og gytet tidligere, og fanget fisken.

Julefisken måtte helst være stor og rød, og da måtte man opp på høyfjellet. Før jul hadde folk rimelig god tid, og da kunne de være borte noen dager. Husene var kalde og dagene korte, så man måtte kle seg godt, og pakke seg i ullteppe og skinnfeller, eller sengeteppe om nettene. Med skinnet fra ilden, flakende på tømmerveggene, fulle av navn ble det fortalt mange fortellinger - de lange kvelder”.

Valle kommune ligger i Setesdal og Setesdalsmålet har i alle dager vært oppfattet som spesielt og rokkete. Mye av talemålet ligner på gammelnorsk. Et av vallemålets særpreg er formrikdommen. Substantivene har seks former, verbene er bøyd ulikt i entall og flertall, og de første taleordene ble bygd i kjønn. Uttalen av de fleste vokalene er spesiell og det kan være vanskelig å skjønne for utenbygdsfolk [http://www.vallemal.no/frames.jsp?menu=2]. Valle kommune ligger i Aust-Agder. I Aust-Agder blir dialektene snakket i en lavtone. De har ingen form for tjukk L, palatalisering eller bløte konsonanter. De bruker tungespiss-r og infinitivsendelsen er infinitiv etter jamvektsregelen. Jamvektsregelen vil si at dialekten bruker både a- og e-infinitivsendelse.

Kilder
Holen, Bjørgulv [http://www.vallemal.no/frames.jsp?menu=2] [Lesetid: 23.05.09 kl. 14:14]

Øst-Telemark

Øst-Telemark


Målet i Telemark er veldig skiftende. Jeg har valgt å ta for meg dialekten i Øst-Telemark. Øst-Telemark er et distrik som utgjør den østlige delen av øvre Telemark fylke. Distriktet omfatter de seks kommunene Bø, Hjartdal, Nome, Notodden, Sauherad og Tinn.

Dialekten i Øst-Telemark har lavtone. Dialekten har også tjukk L for L og RD og R i noen ord. Grensen for tjukk L av norrønt L går fra Møsvatn til nedre del av Seljordvatn og derfra rett sørover, mens grensen for tykk L av norrønt -rð går noe lenger øst.

Øst-Telemark fra og med Lunde har gv- for hv-. Eksempler på dette er gvass og gvit. Dialektene har infinitiv etter jamvektsregelen. Jamvektsregelen vil si at dialekten veksler mellom a- og e-infinitivsendelse. Gammelt mål i Tinn har trykk og lengde på siste stavelse i jamvektsord. Eksempel: ”vytå” som betyr ”vite”.

Hele fylket med unntak av Tinn og Hovin har beholdt -r i ubestemt form flertall av substantiv. Eksempelvis hestar og viser. Dativformer brukes bare i folkeviser og stedsnavn. Fylket har -a i bestemt form av svake hunkjønnsord: visa. Den østlige og ytre delen har også -a i sterkt hunkjønn: sola, mens bygdene lenger inn har enten solæ, sole eller soli.

Personlig pronomen av første form som blir brukt er e, eg, æ og æg. Personlig pronomen av andre form som blir brukt er me og mi. Diftonger som ”veit” og ”blei” er hyppig brukt. Ikkje, inte og ente blir brukt som nektingsadverb. Dialekten har verken bløte konsonanter eller palatalisering.

Kilder

Store Norske Leksikon [http://www.snl.no/Telemark/spr%C3%A5k] [Lesetid: 04.05.09 kl. 10:25]

Wikipedia [http://no.wikipedia.org/wiki/Aust-Telemark] [Lesetid: 04.05.09 kl. 10:30]

Jomisko, Anne Lise (m.fl) 2008: Spenn. Norsk for studieforberedende utdanningsprogram Vg3. Cappelen Damm. Utgave 1. Oslo.