Magnus Brostrup Landstad

I språkdebatten har jeg fått tildelt personen Magnus Brostrup Landstad. Jeg har skrevet en liten presentasjon av denne personen under. Presentasjonen er skrevet i "jeg"-form, ettersom jeg skal "være" denne personen i en språkdebatt.

Hei! Jeg heter Magnus Brostrup Landstad og jeg er en prest fra Vest-Finnmark. Jeg levde på 1800 tallet. Det var på mine prestevandringer jeg så hvordan de gamle folketradisjonene og folkeminnene var i ferd med å bli borte i fjellbygdene. Derfor var det viktig for meg å samle viser og sang før dette var for sent. Jeg har hatt store problemer med språket i folkevisene. Dette var fordi jeg skrev ned mine viser før Ivar Aasen hadde lansert nynorsken og derfor hadde jeg få forbilder når det gjaldt å skrive norsk dialekt. Jeg har alltid ville bruke mye av min arbeidskraft på språket i mine folkeviser. Et av mine forbilder var Per Andreas Munch. Han mente at skiftspråket burde ha sammenheng med gammelnorsk, altså norrønt. Målet hans var at den norrøne litteraturen skulle bli leselig for norske bønder. Jeg fulgte hans råd og dette gjorde meg til veldig konservativ i forhold til norrønt. I likhet med Asbjørnsen bruker jeg mange særnorske ord og vendinger, f.eks vaavinne, bøkor osv. Jeg bruker ofte dialekt og vil ha vekk det danske språket og heller går tilbake til norrønt. I 1869 gav jeg ut Norges første autoriserte salmebok hvor jeg brukte et veldig radikalt språk, i følge mange. Jeg ble kritisert for å ta i bruk landsmålsord i boken, men det er takket være med at den norske kirkesangen ble frigjort fra dansk.